mellom barken og

hun kommer til meg
snakker om ham
om hva han har sagt
hvordan han har brydd seg
om ting hun tenker han ikke har noe med

hun snakker og snakker
tømmer seg helt
overraskende for oss begge

jeg tar imot
er hennes septiktank
fordi jeg må
jeg kan ikke ta til motmæle
uten å ødelegge forholdet mellom dem

jeg vet alt fra før
kjenner hele historien fra tidligere
men perspektivet er annerledes
fremstillingen motsatt

derfor er jeg taus
fordi jeg allerede vet alt
alt jeg ender med
det eneste jeg kan si
er "snakk med ham"

innerst inne ønsker jeg jeg kunne be dem
holde en presentasjon for hverandre
vise saken fra deres vinkler
da ville de sett

alt som er mellom dem
er misforståelser

tilfeldighetenes spill

på en og samme dag finner jeg
en eks jeg trodde broene var brent til
en gammel fiende som kanskje er en venn
en gammel flamme som aldri helt dør
en bestevenn som blir enda nærmere
en kjenning som blir en venn

på en og samme dag møter jeg
hemmeligheter jeg ikke har fortalt noen - og at den deles av flere
et fellesskap jeg ikke ante
at en nær venn ikke alltid er meg nær
en gnist som ligger latent til å flamme opp - og at vi er to som vil varme oss ved den

etter et år

etter et år er du tilbake
forventer at alt er som før du dro
forventer at alle du hadde relasjoner til
vil behandle deg som før

etter et år uten et livstegn
svarer du med fornærmelse når jeg ikke gjenkjenner deg
blir du skuffa over at jeg ikke rydder plass til deg
ventet umiddelbar velkomst

brukte du meg bare?
var jeg bare interessant fordi du trengte noen som holdt rundt deg?

jeg burde svare med å avvise deg
jeg burde svare med å be deg dra til helvete
for jeg er ikke interessert i noe mer
det er ikke aktuelt
jeg er ferdig med deg

men fordi jeg er så ferdig
klarer jeg ikke avvise deg
fordi jeg er så ferdig
vet jeg at det du vil ha
ikke er det du vil få

så jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder