den vakre vårdagen
kan jeg aldri få igjen
det du tok ifra meg
mens sola skein så vakkert
gav større arr enn du kan se
det du tok ifra meg
i løpet av bare noen minutter
var min trygghet
jeg stoler ikke lenger på fremmede
jeg takler ikke lenger å komme noen for nær
jeg mestrer ikke lenger forsamlinger som den
det du tok ifra meg
var min verdighet
min kropp
det du tok ifra meg
var meg selv
det verste av alt
er at jeg synes synd på deg
