mester i dårlig timing

jeg er mester i dårlig timing
det er alltid når vendepunktet kommer
når rasten brytes opp
at det magiske oppstår

det er alltid i det jeg skal vende hjem
i det han skal flytte
i det møtet er over
så også denne gang

men jeg håper jeg har lært
jeg håper jeg tør
bare sleppe løs
drite litt i at det ikke passer

sette min lit til at du er så bra
at dette kan funke
selv om vi vil være på ulike steder
selv om våre hverdager ikke lenger inkluderer hverandre

mulig du må overbevise meg til å tørre
men jeg er allerede overbevist
om at du er verd det

tett

vi satt der tett
du varmet meg
jeg varmet deg

de andre stakk
vi ble sittende
snakket om ingenting
fylte samtalene med allting

var nære
uten å trø over noen grenser
var bare nære
i hverandres trygghet

det var hverdagsmagi
og jeg ønsket det skulle vare evig

alle eventyr tar slutt en gang
jeg håper vi klarer å skrive et nytt
på nytt og på nytt

det var så usannsynlig
at det skulle bli oss
det er kanskje nettopp derfor
jeg håper vi finner sammen