Småligheter og andre latterligheter

jeg stopper
lar bilen passere på
den smale sti

sjåføren tar opp hånda
som for å hilse
men nei
mitt vennlige smil
blir møtt med en knyttneve
han kan hvile panna mot
mens han gjør det han kan
for å ikke se min vei
late som om jeg er luft

det er ikke min krig
det er ikke min krangel
men jeg ble brått en part
ufrivillig

nabokrangel er så henrivende festlig
oppegående mennesker
mister plutselig
alt snev av rasjonalitet

og jeg står tilbake
overumpla
og hever meg over den
åpenbare idiotien
funderer over mangelen på rasjonalitet


forstår plutselig hevnens utrolige intensitet

egentlig

det beste med å sove ved siden av deg
er egentlig
at man våkner opp
sammen med deg

drømmeren

jeg dras mellom ønsket om stort kjøkken, stort bibliotek og store rom

og ønske om et lite hus med minimalt med vaskeflate

magisk aften

det er rein magi. du ser på meg med et
himmelsk
lys i øynene dine.
jeg faller.

pladask.

i noen sekunder finnes det ikke annet i
denne verden
enn oss to.

inntil glasskårenes kutt sender
smertebølger
gjennom kroppen min

relativitetsteorier

sitter på jobb til langt på natt
kan nesten ikke holde seg våken

og sjokket man opplever neste morgen
når man oppdager
at siste epost man sendte,
ble sendt klokken 1945,
mens man trodde klokken var midnatt

Ovenfor. Overfor. Bakenfor

lydløst beveger du deg gjennom rommet
lydløse skrik overdøver alt
ljomer i veggene
som en ildkule mot vannet
som fyrverkeri mot sommerhimmelen

faretruende fort beveger de seg, oppover, innover, bortover
sakte, sakte som snegler
men fort, fort som ild

og du?
du bare er der
du bare er alt

bak den maska av alt finnes du
bak den maska av liv står du
observerer
lytter
glemmer
tenker

bak maska er alt du ikke er

deg selv

alene. søndag ettermiddag

i et innfall av humoristisk sans
fant skaperen opp alkoholen
og pengeproblemene.
for underholdningens skyld
la Gud til dårlig dømmekraft
og gjorde begjæret mangesidig

Hans dårlige humor
er det jeg som svir for nå
alene
søndag ettermiddag

drømmende alene og revnende likegyldig til verden omkring meg
(som jo likevel bare består av
tomme røykpakker
knust glass
rester etter grillkull i munnen og på bordet
og stearin på halsen)
er jeg snart
veldig snart
på veg ut av døra
for å møte misjonsmarken