godt på bunn'

fuglehjertet mitt
de plutselige nervøse rykningene mine
alt dukket opp fra ingenstedts

da du kom inn i bussen

varmen fra låret ditt
mot mitt
to regnvåte mennesker
klamt

blikket ditt
møter ikke mitt
du ser på meg
på skrått, bare på skrått

lyden av stemmen din
den nasale stemmen din
treffer ei nerve i meg

sender meg tilbake til gamle trakter
seiler meg til havner jeg ikke kan legge til
fordi de er sprengt bort
revet ned

og alt som står igjen
er en oppmudra havbunn
langt inni meg et sted

hirtshals og meg

alt er slitt, gammelt

ser ut til å være forlatt

så klorer røttene seg fast

så hardt de klarer

i håp om bedre tider

i håp om nytt liv

i håp om at byen en gang skal bli en endestasjon

et mål i seg selv

ikke bare et sted du drar forbi,

et sted du stopper fordi du må på vei til neste sted

men et sted du slår deg ned

for godt

vi er ganske like, Hirtshals og meg.

det du tok ifra meg

det du tok ifra meg

den vakre vårdagen

kan jeg aldri få igjen

det du tok ifra meg

mens sola skein så vakkert

gav større arr enn du kan se

det du tok ifra meg

i løpet av bare noen minutter

var min trygghet

jeg stoler ikke lenger på fremmede

jeg takler ikke lenger å komme noen for nær

jeg mestrer ikke lenger forsamlinger som den

det du tok ifra meg

var min verdighet

min kropp

det du tok ifra meg

var meg selv

det verste av alt

er at jeg synes synd på deg

bare fordi det er deg

jeg trodde helt enkelt at vi hadde kjent hverandre i årevis

så innså jeg at vi ble kjent med hverandre i går

du bare minner så om en jeg kjente

jeg følte helt enkelt at vi var på god vei til å bli et par

så innså jeg at det mer kom fra ønsket om å elske

enn fra virkeligheten realiteter

jeg tenkte helt enkelt at vi var "meant to be"

så innså jeg at hele min fascinasjon for deg

kom av at du lo av mine vitser

jeg innbilte meg helt enkelt at du kanskje også ville

så innså jeg at det ville du trolig ikke

det var'kke sagt no' mer om det

trygg

det var til deg jeg første gang

blottla meg

sa ting som de var

uten filter

og du responderte

uten at det gjorde vondt

rundt deg føler jeg meg trygg

på en måte jeg ellers aldri føler

i ditt rom er det godt å puste

det hele veier opp for

at jeg ikke klarer å lese deg

at jeg ikke egentlig vet hvor du vil

at jeg ikke egentlig vet hvor jeg har deg

jeg liker tryggheten oss imellom

for jeg liker oss

du. vakre du

du stryker meg lett over håret

klyper kinnet mitt

kysser meg mildt

du holder meg tett inntil deg

klemmer meg de ekstra sekundene

smiler ditt fantastiske smil

du lukter så godt

jeg vil forsvinne i lukten

dykke inn i den. i deg

jeg forlater deg med bankende hjerte

og bak øyelokkene mine ser jeg bare deg

blanke ark

det nye året føles så Prøysensk

blanke ark og fargestifter til

det nye året er en ny sjanse

ikke fordi kalenderen snus

men fordi det gamle måtte avsluttes

fordi det gamle blei avslutta

fordi det som gjorde det gamle til et helvete

nå er gjort opp

og fordi hukommelsen alltid blir svakere i ribbeosen

så jeg tror alltid utgangspunktet er lyserødt