kyss

det er nøyaktig to timer siden jeg forlot deg
avtrykket fra leppene dine har satt seg på mine
tunga mi er fremdeles i kamp med di
huden din er under hendene mine
det var dette vi ikke skulle
men så ble det bare sånn

det lå i korta i hele natt
dette uforløste mellom oss venta på forløsning
det kom som en klem
som ble noe mer

jeg har vært våken i snart et døgn
men det gjør ikke noe
er ikke trøtt en gang

nyter bare tunga di
som ikke er der
men som jeg kjenner likevel

mester i dårlig timing

jeg er mester i dårlig timing
det er alltid når vendepunktet kommer
når rasten brytes opp
at det magiske oppstår

det er alltid i det jeg skal vende hjem
i det han skal flytte
i det møtet er over
så også denne gang

men jeg håper jeg har lært
jeg håper jeg tør
bare sleppe løs
drite litt i at det ikke passer

sette min lit til at du er så bra
at dette kan funke
selv om vi vil være på ulike steder
selv om våre hverdager ikke lenger inkluderer hverandre

mulig du må overbevise meg til å tørre
men jeg er allerede overbevist
om at du er verd det

tett

vi satt der tett
du varmet meg
jeg varmet deg

de andre stakk
vi ble sittende
snakket om ingenting
fylte samtalene med allting

var nære
uten å trø over noen grenser
var bare nære
i hverandres trygghet

det var hverdagsmagi
og jeg ønsket det skulle vare evig

alle eventyr tar slutt en gang
jeg håper vi klarer å skrive et nytt
på nytt og på nytt

det var så usannsynlig
at det skulle bli oss
det er kanskje nettopp derfor
jeg håper vi finner sammen

gul skyld

den ekle følelsen slipper ikke tak
jeg vil kaste opp
få ut den gule følelsen
som gnager i mellomgulvet
fordi jeg vet
at muligheten finnes
for at jeg blir avslørt
for at det er over

jeg blir ikke kvitt følelsen
av at han sa det han sa
fordi han ville imponere meg
og jeg sa ingenting
jeg lot som ingenting
selv da byggverket raste
jeg sa ingenting

jeg sa ingenting
fordi det ante meg
at jeg var grunnen
at han gjorde som han gjorde
for å tekkes meg
og jeg hørte på
uten å ta til motmæle
jeg hørte på
lot ham snakke
nesten uten protest
selv om jeg ikke trodde ham

min manglende protest
gav ham klarsignal

oppvasken ble en intifada
men jeg stod utenfor
enda jeg burde vært i skuddlinjen
enda jeg burde sagt fra
korrigert
og nå
år etterpå
tviler skylden i min
uskyldige
kropp fordi jeg vet at
jeg burde vært avslørt

det er drømmen

det er drømmen som holder meg fast
drømmen som gjør at jeg ikke slipper alt
drømmen om deg
og alt vi kunne vært
det er den drømmen som gjør at jeg ikke drar
langt bort

enda jeg ikke kjenner deg
jeg bare drømmer at jeg gjør det

godt på bunn'

fuglehjertet mitt
de plutselige nervøse rykningene mine
alt dukket opp fra ingenstedts

da du kom inn i bussen

varmen fra låret ditt
mot mitt
to regnvåte mennesker
klamt

blikket ditt
møter ikke mitt
du ser på meg
på skrått, bare på skrått

lyden av stemmen din
den nasale stemmen din
treffer ei nerve i meg

sender meg tilbake til gamle trakter
seiler meg til havner jeg ikke kan legge til
fordi de er sprengt bort
revet ned

og alt som står igjen
er en oppmudra havbunn
langt inni meg et sted

hirtshals og meg

alt er slitt, gammelt

ser ut til å være forlatt

så klorer røttene seg fast

så hardt de klarer

i håp om bedre tider

i håp om nytt liv

i håp om at byen en gang skal bli en endestasjon

et mål i seg selv

ikke bare et sted du drar forbi,

et sted du stopper fordi du må på vei til neste sted

men et sted du slår deg ned

for godt

vi er ganske like, Hirtshals og meg.