Bare ta

det henger et usynlig skilt rundt halsen min
det er bare synlig i blå neonlys
tror jeg
jeg ser det sjelden selv
men antar det er der

jeg antar det er der
unngår å se nedover meg selv
i frykt for å se ordene
svarte bokstaver på usynlig hvitt papir

bare ta for deg!

jeg tør ikke se det
men jeg vet det er der
det må være der
hadde det ikke vært der
hadde du heller aldri lekt med hjertet mitt

Makelig

jeg anklager min venninne for å ha blitt sammen med sin mann fordi han var ledig
han var ledig akkurat da hun hadde behov for å finne ham
så hun valgte ham av makelighetshensyn
og kompromisset
lot gleden over nærhet erstatte kjærlighet
lot tanken på at han sa han elsket henne
lede henne til å tro at hun elsket ham

jeg anklager min venninne for å ta den første og beste i ren desperasjon
fordi hun var lei over å stadig være alene
fordi hun var redd for å sitte ensom igjen på stasjonen
og registrere at alle tog har passert (og stasjonen egentlig er nedlagt)
derfor hoppet hun i stedet på et tilfeldig ett
ignorerte at det ikke hadde tenkt seg samme vei som henne
og slo seg til ro med å være ombord
(mens hun stadig diskuterte med lokføreren for å få toget til å kjøre dit hun ville)

jeg anklager ikke lenger min venninne
etter å ha oppdaget at jeg selv har hoppet på et tilfeldig tog
i relativt høy hastighet
et tog jeg ikke alltid er sikker på om jeg vil være på
et tog jeg ikke alltid helt skjønner hvilken retning tar meg
et tog jeg ikke forstår jeg savner før jeg ser det igjen
et tog jeg bare får sommerfugler i magen av når det er rundt meg, og aldri om jeg tenker på det

Og ettersom jeg stadig vender tilbake til stasjonen på jakt etter nye tog,
antar jeg jeg selv kan anklages for å ha valgt mitt
mer av makelighetshensyn enn av kjærlighet

henført

jeg kretser stadig rundt deg
du forblir liksom en sentral del av mitt liv
enda jeg egentlig hadde tenkt å kutte deg ut
enda jeg har funnet ikke bare én erstatter - men tre

jeg vender stadig tilbake til deg
kanskje fordi jeg søker det jeg ikke kan få
riktignok er du oppnåelig, men du er så langt borte
riktignok kan jeg få deg, men jeg vil ikke ha deg - tror jeg

jeg savner deg
jeg savner deg ikke
jeg elsker deg
jeg hater deg

jeg føler så alt for mye for deg
men er usikker på fortegnet

jeg gleder meg til den dagen mine følelser for deg er tomme

Velbehaget

du ser på meg med noe jeg ikke kan forklare
det er så mye trygghet i øynene dine
trygghet
det er trygghet de speiler
jeg kjenner meg så trygg i dem
kjenner meg trygg på deg
og jeg gir alt
for jeg har ingenting å tape

etterpå

du ligger naken oppå meg
ligger med hodet mot puppen min
du sover nesten
og jeg kjenner at det ikke finnes noen steder
jeg heller ville vært
enn akkurat der
hud mot hud
i senga di

Den evige runddans

kan man elske en person uten å være forelsket, og uten noen gang å ha vært forelsket?

vi har diskutert det litt, og det var du som mente at det var rett. det var du som mente at det kunne man. sa du det fordi du forstod det gjalt deg? sa du det fordi du skjønte at spørsmålet ikke ble stilt uten baktanker?

det er tydelig at du har sett det. du leser meg som en åpen bok. du ser også det jeg ønsker å skjule, du ser det jeg skjuler for meg selv. og akkurat det gjør det enda vanskeligere for meg å se for meg en verden uten deg.

ordene vil ikke frem

det jeg aldri har sagt til deg
det jeg sier uten ord
det jeg antyder at ikke er sant
men som du likevel ser

det jeg ikke kan si deg
i frykt for at ordene skal briste
det jeg ikke TØR si deg
fordi du ikke kjenner det like sterkt

det jeg vet du vet,
grunnen til at jeg ikke slutter å
drømme om deg
det jeg ikke får sagt
det du for lengst har skjønt

Jeg elsker deg