etter et år

etter et år er du tilbake
forventer at alt er som før du dro
forventer at alle du hadde relasjoner til
vil behandle deg som før

etter et år uten et livstegn
svarer du med fornærmelse når jeg ikke gjenkjenner deg
blir du skuffa over at jeg ikke rydder plass til deg
ventet umiddelbar velkomst

brukte du meg bare?
var jeg bare interessant fordi du trengte noen som holdt rundt deg?

jeg burde svare med å avvise deg
jeg burde svare med å be deg dra til helvete
for jeg er ikke interessert i noe mer
det er ikke aktuelt
jeg er ferdig med deg

men fordi jeg er så ferdig
klarer jeg ikke avvise deg
fordi jeg er så ferdig
vet jeg at det du vil ha
ikke er det du vil få

så jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder

til døden skiller dem ad

da du fortalte at du ikke var over ham

stoppet ordene på tungen min

alt jeg skulle si

om hvor mye du bare holdt fast i illusjonen

hvor mye du ville tape på å tviholde deg

ham

han som allerede hadde lagt ut på

(opptil flere)

nye eventyr

og som så helt uten tvil hadde lukket boken

den med deg i

nye kapitler er skrevet i hans bok

din får sjelden ny tekst

den fortsetter, men det er mye det samme

fordi du ikke kan avslutte kapittelet med ham

han du ikke lenger kjenner

men elsker

elsker fordi du fremdeles har illusjonen

om hvordan det var

intakt

alt dette skulle jeg si

så stoppet tungen meg

ville ikke formulere noe

holdt i stedet opp et speil

fikk meg til å reflektere

og jeg så

jeg innså

at din historie

er min

Bare ta

det henger et usynlig skilt rundt halsen min
det er bare synlig i blå neonlys
tror jeg
jeg ser det sjelden selv
men antar det er der

jeg antar det er der
unngår å se nedover meg selv
i frykt for å se ordene
svarte bokstaver på usynlig hvitt papir

bare ta for deg!

jeg tør ikke se det
men jeg vet det er der
det må være der
hadde det ikke vært der
hadde du heller aldri lekt med hjertet mitt

fremmed

to menn møtes utenfor vinduet mitt
snakker høylytt
husene gir gjenklang
de diskuterer vennlig
det er glede i stemmene deres

jeg forstår ikke et ord av det de sier
og føler meg fremmed i mitt eget hus

kliblerier

det sitter sommerfugler øverst i brystet mitt
som bare vil opp
opp
opp
ut ut ut og fly

det sitter sommerfugler fast øverst i brystet mitt
som kribler
og fyller meg
med en helt intens glede
som en indre
kiling

det sitter sommerfugler øverst i brystet mitt
og de satt der ikke for tre sekund siden
de kom da du varsomt, og i all hemmelighet
smøg hånda di bort mot mi
og hendene våre møttes
såvidt
et kjærtegn ingen andre skulle se

det sitter sommerfugler bom fast øverst i brystet mitt
de karrer seg fast
nekter å gi slipp
formerer seg
og sender skjelven over hele meg
de blir sittende der til jeg får komme skikkelig nær deg.

Så kom, elskede, kom! Slipp sommerfuglene fri!

anderledes

jeg forstår meg ikke på deg
du er så anderledes enn alle andre
du er krevende (ja, noen ganger nesten skummelt krevende)
men likevel så mild

selv når du er streng, er du myk

Makelig

jeg anklager min venninne for å ha blitt sammen med sin mann fordi han var ledig
han var ledig akkurat da hun hadde behov for å finne ham
så hun valgte ham av makelighetshensyn
og kompromisset
lot gleden over nærhet erstatte kjærlighet
lot tanken på at han sa han elsket henne
lede henne til å tro at hun elsket ham

jeg anklager min venninne for å ta den første og beste i ren desperasjon
fordi hun var lei over å stadig være alene
fordi hun var redd for å sitte ensom igjen på stasjonen
og registrere at alle tog har passert (og stasjonen egentlig er nedlagt)
derfor hoppet hun i stedet på et tilfeldig ett
ignorerte at det ikke hadde tenkt seg samme vei som henne
og slo seg til ro med å være ombord
(mens hun stadig diskuterte med lokføreren for å få toget til å kjøre dit hun ville)

jeg anklager ikke lenger min venninne
etter å ha oppdaget at jeg selv har hoppet på et tilfeldig tog
i relativt høy hastighet
et tog jeg ikke alltid er sikker på om jeg vil være på
et tog jeg ikke alltid helt skjønner hvilken retning tar meg
et tog jeg ikke forstår jeg savner før jeg ser det igjen
et tog jeg bare får sommerfugler i magen av når det er rundt meg, og aldri om jeg tenker på det

Og ettersom jeg stadig vender tilbake til stasjonen på jakt etter nye tog,
antar jeg jeg selv kan anklages for å ha valgt mitt
mer av makelighetshensyn enn av kjærlighet