Småligheter og andre latterligheter

jeg stopper
lar bilen passere på
den smale sti

sjåføren tar opp hånda
som for å hilse
men nei
mitt vennlige smil
blir møtt med en knyttneve
han kan hvile panna mot
mens han gjør det han kan
for å ikke se min vei
late som om jeg er luft

det er ikke min krig
det er ikke min krangel
men jeg ble brått en part
ufrivillig

nabokrangel er så henrivende festlig
oppegående mennesker
mister plutselig
alt snev av rasjonalitet

og jeg står tilbake
overumpla
og hever meg over den
åpenbare idiotien
funderer over mangelen på rasjonalitet


forstår plutselig hevnens utrolige intensitet