du kan ikke se det på meg

jeg er en tur i kjelleren

har vært der en stund

og jeg veit ikke om jeg

orker

å dra meg selv opp

gjennom nåløyet til verden

stadig nye bevis

stadig nye slag i trynet

stadig mer motgang

viser at jeg har trått feil

at jeg har ikke er til å stole på

ikke kan det jeg tror jeg kan

føkker ting opp

så jeg rømmer

fra verden

fra venner

fra de som en gang trodde på meg

fra de som enda tror på meg

fra de som vet at jeg kan

jeg vil bare bort

vekk

forsvinne

langt langt unna

der hvor ingen kjenner meg

der hvor jeg bare kan glemme

disse bagatellene

som nå plager meg

som jeg nå plager meg selv med.

sterk men svak

tilgi meg

for jeg forstod ikke

ville ikke forstå

at du var svak

enda du fremstod som den sterkeste i verden

(og jeg burde visst bedre,

for jeg er likedan!)

tilgi meg

for at jeg nå er i din verden

ikke fordi jeg vil

men fordi våre verdener er like

tilgi meg

for at jeg ødelegger din dag

bare ved å være til stede

tilgi deg selv

fordi du ikke evner å legge bak deg

fordi du ikke klarer å komme over det

fordi du er langsint men forleder deg selv til å tro det motsatte

jeg tilgir deg

for at du stenger meg ute

for at du viser med hele deg at du ikke vil se meg

for at du sier vi ikke har noe ugjort - men viser med hele deg at det ikke er sant

jeg tilgir deg

og jeg vet at det ikke er meg du ødelegger for

det er deg selv

sjansespill

for første gang har jeg levert lottokupong
samtidig som jeg sitter foran tv-en
og innser at jeg er nervøs

så nervøs at jeg ikke tør finne fram kupongen
orker ikke sjekke

antakelig har jeg ikke vunnet noe
men tenk hvis
tenk hvis
da vil jeg heller få en trivelig overraskelse

stup

etter å ha sett på navnet hans i dagesvis

var det på tide å ta grep

et lite "hei" gjorde underverker

og resten er historie

ukjent

jeg har aldri kjent ham
kommer nok aldri til å hente motet som kreves for å bli kjent med ham heller
likevel var det han
som fikk meg til å kjenne at jeg var klar
for monogami
hvit kjole
stor mage
svigermor
og livet ut

trøsta er at han fremdeles er singel på facebook

bare... her.. ikke

jeg drømte at hun døde i natt
eller, jeg drømte at hun allerede var død
og at det ikke gjorde deg så mye
for da kunne du jo bare bli min
på ordentlig
uten at vi trengte å gjøre noe mer med det

det var dine armer jeg sov i
det var din pust som kjærtegnet skuldra mi
det var lyden fra pusten din som gjorde at jeg til slutt sovna
det var armene dine som holdt meg fast da jeg ikke fulgte vekkerklokkas kommando
dine kyss mot brystet mitt som holdt meg fast
slumrende

da jeg våknet var du borte
tilbake der du hadde vært hele tida
i senga hennes, sikkert
og ringen på fingeren din bærer hennes navn
om få måneder er ditt navn hennes

våre tre små tospråklige blir aldri født

mellom barken og

hun kommer til meg
snakker om ham
om hva han har sagt
hvordan han har brydd seg
om ting hun tenker han ikke har noe med

hun snakker og snakker
tømmer seg helt
overraskende for oss begge

jeg tar imot
er hennes septiktank
fordi jeg må
jeg kan ikke ta til motmæle
uten å ødelegge forholdet mellom dem

jeg vet alt fra før
kjenner hele historien fra tidligere
men perspektivet er annerledes
fremstillingen motsatt

derfor er jeg taus
fordi jeg allerede vet alt
alt jeg ender med
det eneste jeg kan si
er "snakk med ham"

innerst inne ønsker jeg jeg kunne be dem
holde en presentasjon for hverandre
vise saken fra deres vinkler
da ville de sett

alt som er mellom dem
er misforståelser

tilfeldighetenes spill

på en og samme dag finner jeg
en eks jeg trodde broene var brent til
en gammel fiende som kanskje er en venn
en gammel flamme som aldri helt dør
en bestevenn som blir enda nærmere
en kjenning som blir en venn

på en og samme dag møter jeg
hemmeligheter jeg ikke har fortalt noen - og at den deles av flere
et fellesskap jeg ikke ante
at en nær venn ikke alltid er meg nær
en gnist som ligger latent til å flamme opp - og at vi er to som vil varme oss ved den

etter et år

etter et år er du tilbake
forventer at alt er som før du dro
forventer at alle du hadde relasjoner til
vil behandle deg som før

etter et år uten et livstegn
svarer du med fornærmelse når jeg ikke gjenkjenner deg
blir du skuffa over at jeg ikke rydder plass til deg
ventet umiddelbar velkomst

brukte du meg bare?
var jeg bare interessant fordi du trengte noen som holdt rundt deg?

jeg burde svare med å avvise deg
jeg burde svare med å be deg dra til helvete
for jeg er ikke interessert i noe mer
det er ikke aktuelt
jeg er ferdig med deg

men fordi jeg er så ferdig
klarer jeg ikke avvise deg
fordi jeg er så ferdig
vet jeg at det du vil ha
ikke er det du vil få

så jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder