nærstudie

jeg ser på leppene dine
og tenker på at de leppene har jeg kysset
jeg ser på håret ditt
og kjenner hvordan det rører seg under hendene mine
jeg ser på armen din
og føler hvordan den griper om sida mi

jeg fryser på beina
og tenker på hvordan dine ben en gang varmet mine

jeg studerer bildet ditt
og kjenner hvordan noe blusser opp i meg igjen
hvordan dette noe mellom oss
som aldri har blitt noe mer
fremdeles ligger der
fordi det er uavsluttet

du forvirrer meg

en av dem jeg alltid vender tilbake til
en av dem jeg alltid vender blikket mot når jeg trenger det
en av dem jeg aldri helt glemmer

jeg må ha glemt hvor irriterende vanskelig det er å lese deg
jeg må ha glemt hvor irriterende dine doble signaler er
jeg må ha glemt hvor irriterende det er å ikke forstå hvor jeg har deg

for jeg studerer munnen din
og alt jeg tenker på
er hvor godt den kysser

navnløs

jeg kjører forbi huset ditt
og undres
sommerfuglene som pleide å vise seg
bare jeg nærmet meg
har gått i vinterdvale
enda det er høysommer

jeg kjører forbi huset ditt
og undres
over at fascinasjonen for en jeg har møtt
en
gang i mitt voksne liv
og under slike forhold
kunne være så sterk
en gang

jeg kjører forbi huset ditt
og erkjenner
at jeg ikke engang husker navnet ditt

grønn prikk

jeg ser du er pålogget
jeg ser du er der
jeg vet at du har lest meldingen jeg sendte

men alt du svarer meg med
er taushet

jeg vil kaste alt i veggen
i håp om at mine knuste eigendeler vil skade deg

jeg vil kutte all forbindelse
i håp om at du vil savne meg

det var så vakkert så lenge det varte
og det jeg elsket mest
var at jeg hele tiden visste hva du ville

nå vet jeg ingenting
for alt du svarer med
er taushet

jeg lovet deg at det ikke skulle bety allverdens
jeg løy
du aner det kanskje
men du vet ikke

alt jeg ser av deg
er en grønn prikk
ved siden av navnet og bildet ditt

det har tatt deg to uker å besvare mine hei

likevel tror jeg jeg elsker deg