det er drømmen

det er drømmen som holder meg fast
drømmen som gjør at jeg ikke slipper alt
drømmen om deg
og alt vi kunne vært
det er den drømmen som gjør at jeg ikke drar
langt bort

enda jeg ikke kjenner deg
jeg bare drømmer at jeg gjør det

godt på bunn'

fuglehjertet mitt
de plutselige nervøse rykningene mine
alt dukket opp fra ingenstedts

da du kom inn i bussen

varmen fra låret ditt
mot mitt
to regnvåte mennesker
klamt

blikket ditt
møter ikke mitt
du ser på meg
på skrått, bare på skrått

lyden av stemmen din
den nasale stemmen din
treffer ei nerve i meg

sender meg tilbake til gamle trakter
seiler meg til havner jeg ikke kan legge til
fordi de er sprengt bort
revet ned

og alt som står igjen
er en oppmudra havbunn
langt inni meg et sted