to menn møtes utenfor vinduet mitt
snakker høylytt
husene gir gjenklang
de diskuterer vennlig
det er glede i stemmene deres
jeg forstår ikke et ord av det de sier
og føler meg fremmed i mitt eget hus
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
warte nur, balde ruhest du auch.
No comments:
Post a Comment