fuglehjertet mitt
de plutselige nervøse rykningene mine
alt dukket opp fra ingenstedts
da du kom inn i bussen
varmen fra låret ditt
mot mitt
to regnvåte mennesker
klamt
blikket ditt
møter ikke mitt
du ser på meg
på skrått, bare på skrått
lyden av stemmen din
den nasale stemmen din
treffer ei nerve i meg
sender meg tilbake til gamle trakter
seiler meg til havner jeg ikke kan legge til
fordi de er sprengt bort
revet ned
og alt som står igjen
er en oppmudra havbunn
langt inni meg et sted
No comments:
Post a Comment