fysisk

"jeg er over deg", tenkte jeg.
lykkelig
"jeg er over deg", tenkte jeg.
studerte deg på avstand,
uten en eneste følelse
enn gleden over å se deg igjen
men gleden over andre var større,
det var andre jeg frydet meg mer over

så tok du hånda mi
vi vandret sammen et minutts tid
og det viste seg at
følelsene mine for deg
ligger i kroppen min
ligger lagret i nervecellene
aktiveres ved hudkontakt med deg

faen

"jeg er over deg", hvisket jeg til deg
da jeg dro
men det gjelder bare
til neste gang
vi møtes

gi aldri slipp

du dukket opp fra det store intet
sa de tingene jeg håpte du skulle si
de samme tingene du har sagt så mange ganger før

jeg kjenner hjertet slå ufattelig fort
kjenner sommerfuglene flakse
bare ved å se bildet av deg

en gang ba du meg ta hennes plass
nå sier du hun er borte
jeg kjenner hvert fiber i kroppen min vil rope
JEG ER HER!

du har en makt over meg
det er som om du eier meg
jeg mister all viljestyrke rundt deg

jeg vil slippe deg,
men du holder meg fast

måtte du aldri, aldri slippe taket

og måtte du slippe det skikkelig
så du er ute av hodet mitt for alltid

bak låste dører

jeg graver meg ned i ensomheten
innbiller meg en tosomhet

jeg graver meg ned i ensomheten
håper på andres initativ
irriterer meg over at de initiativene som kommer
kommer fra de jeg ikke vil ha
de jeg ikkje vil være med

jeg graver meg ned i ensomheten
frykter at jeg flykter inn i fantasien
frykter jeg flykter inn i en tosomhet som ikke er ekte

jeg graver meg ned i ensomheten
bak min lukkede dør
innerst inne i kjellerkroken
roper jeg
tause skrik
og håper du vil finne meg
og hente meg
hjem

nærstudie

jeg ser på leppene dine
og tenker på at de leppene har jeg kysset
jeg ser på håret ditt
og kjenner hvordan det rører seg under hendene mine
jeg ser på armen din
og føler hvordan den griper om sida mi

jeg fryser på beina
og tenker på hvordan dine ben en gang varmet mine

jeg studerer bildet ditt
og kjenner hvordan noe blusser opp i meg igjen
hvordan dette noe mellom oss
som aldri har blitt noe mer
fremdeles ligger der
fordi det er uavsluttet

du forvirrer meg

en av dem jeg alltid vender tilbake til
en av dem jeg alltid vender blikket mot når jeg trenger det
en av dem jeg aldri helt glemmer

jeg må ha glemt hvor irriterende vanskelig det er å lese deg
jeg må ha glemt hvor irriterende dine doble signaler er
jeg må ha glemt hvor irriterende det er å ikke forstå hvor jeg har deg

for jeg studerer munnen din
og alt jeg tenker på
er hvor godt den kysser

navnløs

jeg kjører forbi huset ditt
og undres
sommerfuglene som pleide å vise seg
bare jeg nærmet meg
har gått i vinterdvale
enda det er høysommer

jeg kjører forbi huset ditt
og undres
over at fascinasjonen for en jeg har møtt
en
gang i mitt voksne liv
og under slike forhold
kunne være så sterk
en gang

jeg kjører forbi huset ditt
og erkjenner
at jeg ikke engang husker navnet ditt

grønn prikk

jeg ser du er pålogget
jeg ser du er der
jeg vet at du har lest meldingen jeg sendte

men alt du svarer meg med
er taushet

jeg vil kaste alt i veggen
i håp om at mine knuste eigendeler vil skade deg

jeg vil kutte all forbindelse
i håp om at du vil savne meg

det var så vakkert så lenge det varte
og det jeg elsket mest
var at jeg hele tiden visste hva du ville

nå vet jeg ingenting
for alt du svarer med
er taushet

jeg lovet deg at det ikke skulle bety allverdens
jeg løy
du aner det kanskje
men du vet ikke

alt jeg ser av deg
er en grønn prikk
ved siden av navnet og bildet ditt

det har tatt deg to uker å besvare mine hei

likevel tror jeg jeg elsker deg

kyss

det er nøyaktig to timer siden jeg forlot deg
avtrykket fra leppene dine har satt seg på mine
tunga mi er fremdeles i kamp med di
huden din er under hendene mine
det var dette vi ikke skulle
men så ble det bare sånn

det lå i korta i hele natt
dette uforløste mellom oss venta på forløsning
det kom som en klem
som ble noe mer

jeg har vært våken i snart et døgn
men det gjør ikke noe
er ikke trøtt en gang

nyter bare tunga di
som ikke er der
men som jeg kjenner likevel