gul skyld

den ekle følelsen slipper ikke tak
jeg vil kaste opp
få ut den gule følelsen
som gnager i mellomgulvet
fordi jeg vet
at muligheten finnes
for at jeg blir avslørt
for at det er over

jeg blir ikke kvitt følelsen
av at han sa det han sa
fordi han ville imponere meg
og jeg sa ingenting
jeg lot som ingenting
selv da byggverket raste
jeg sa ingenting

jeg sa ingenting
fordi det ante meg
at jeg var grunnen
at han gjorde som han gjorde
for å tekkes meg
og jeg hørte på
uten å ta til motmæle
jeg hørte på
lot ham snakke
nesten uten protest
selv om jeg ikke trodde ham

min manglende protest
gav ham klarsignal

oppvasken ble en intifada
men jeg stod utenfor
enda jeg burde vært i skuddlinjen
enda jeg burde sagt fra
korrigert
og nå
år etterpå
tviler skylden i min
uskyldige
kropp fordi jeg vet at
jeg burde vært avslørt