vi satt der tett
du varmet meg
jeg varmet deg
de andre stakk
vi ble sittende
snakket om ingenting
fylte samtalene med allting
var nære
uten å trø over noen grenser
var bare nære
i hverandres trygghet
det var hverdagsmagi
og jeg ønsket det skulle vare evig
alle eventyr tar slutt en gang
jeg håper vi klarer å skrive et nytt
på nytt og på nytt
det var så usannsynlig
at det skulle bli oss
det er kanskje nettopp derfor
jeg håper vi finner sammen
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment