fysisk

"jeg er over deg", tenkte jeg.
lykkelig
"jeg er over deg", tenkte jeg.
studerte deg på avstand,
uten en eneste følelse
enn gleden over å se deg igjen
men gleden over andre var større,
det var andre jeg frydet meg mer over

så tok du hånda mi
vi vandret sammen et minutts tid
og det viste seg at
følelsene mine for deg
ligger i kroppen min
ligger lagret i nervecellene
aktiveres ved hudkontakt med deg

faen

"jeg er over deg", hvisket jeg til deg
da jeg dro
men det gjelder bare
til neste gang
vi møtes

gi aldri slipp

du dukket opp fra det store intet
sa de tingene jeg håpte du skulle si
de samme tingene du har sagt så mange ganger før

jeg kjenner hjertet slå ufattelig fort
kjenner sommerfuglene flakse
bare ved å se bildet av deg

en gang ba du meg ta hennes plass
nå sier du hun er borte
jeg kjenner hvert fiber i kroppen min vil rope
JEG ER HER!

du har en makt over meg
det er som om du eier meg
jeg mister all viljestyrke rundt deg

jeg vil slippe deg,
men du holder meg fast

måtte du aldri, aldri slippe taket

og måtte du slippe det skikkelig
så du er ute av hodet mitt for alltid

bak låste dører

jeg graver meg ned i ensomheten
innbiller meg en tosomhet

jeg graver meg ned i ensomheten
håper på andres initativ
irriterer meg over at de initiativene som kommer
kommer fra de jeg ikke vil ha
de jeg ikkje vil være med

jeg graver meg ned i ensomheten
frykter at jeg flykter inn i fantasien
frykter jeg flykter inn i en tosomhet som ikke er ekte

jeg graver meg ned i ensomheten
bak min lukkede dør
innerst inne i kjellerkroken
roper jeg
tause skrik
og håper du vil finne meg
og hente meg
hjem

nærstudie

jeg ser på leppene dine
og tenker på at de leppene har jeg kysset
jeg ser på håret ditt
og kjenner hvordan det rører seg under hendene mine
jeg ser på armen din
og føler hvordan den griper om sida mi

jeg fryser på beina
og tenker på hvordan dine ben en gang varmet mine

jeg studerer bildet ditt
og kjenner hvordan noe blusser opp i meg igjen
hvordan dette noe mellom oss
som aldri har blitt noe mer
fremdeles ligger der
fordi det er uavsluttet

du forvirrer meg

en av dem jeg alltid vender tilbake til
en av dem jeg alltid vender blikket mot når jeg trenger det
en av dem jeg aldri helt glemmer

jeg må ha glemt hvor irriterende vanskelig det er å lese deg
jeg må ha glemt hvor irriterende dine doble signaler er
jeg må ha glemt hvor irriterende det er å ikke forstå hvor jeg har deg

for jeg studerer munnen din
og alt jeg tenker på
er hvor godt den kysser

navnløs

jeg kjører forbi huset ditt
og undres
sommerfuglene som pleide å vise seg
bare jeg nærmet meg
har gått i vinterdvale
enda det er høysommer

jeg kjører forbi huset ditt
og undres
over at fascinasjonen for en jeg har møtt
en
gang i mitt voksne liv
og under slike forhold
kunne være så sterk
en gang

jeg kjører forbi huset ditt
og erkjenner
at jeg ikke engang husker navnet ditt

grønn prikk

jeg ser du er pålogget
jeg ser du er der
jeg vet at du har lest meldingen jeg sendte

men alt du svarer meg med
er taushet

jeg vil kaste alt i veggen
i håp om at mine knuste eigendeler vil skade deg

jeg vil kutte all forbindelse
i håp om at du vil savne meg

det var så vakkert så lenge det varte
og det jeg elsket mest
var at jeg hele tiden visste hva du ville

nå vet jeg ingenting
for alt du svarer med
er taushet

jeg lovet deg at det ikke skulle bety allverdens
jeg løy
du aner det kanskje
men du vet ikke

alt jeg ser av deg
er en grønn prikk
ved siden av navnet og bildet ditt

det har tatt deg to uker å besvare mine hei

likevel tror jeg jeg elsker deg

kyss

det er nøyaktig to timer siden jeg forlot deg
avtrykket fra leppene dine har satt seg på mine
tunga mi er fremdeles i kamp med di
huden din er under hendene mine
det var dette vi ikke skulle
men så ble det bare sånn

det lå i korta i hele natt
dette uforløste mellom oss venta på forløsning
det kom som en klem
som ble noe mer

jeg har vært våken i snart et døgn
men det gjør ikke noe
er ikke trøtt en gang

nyter bare tunga di
som ikke er der
men som jeg kjenner likevel

mester i dårlig timing

jeg er mester i dårlig timing
det er alltid når vendepunktet kommer
når rasten brytes opp
at det magiske oppstår

det er alltid i det jeg skal vende hjem
i det han skal flytte
i det møtet er over
så også denne gang

men jeg håper jeg har lært
jeg håper jeg tør
bare sleppe løs
drite litt i at det ikke passer

sette min lit til at du er så bra
at dette kan funke
selv om vi vil være på ulike steder
selv om våre hverdager ikke lenger inkluderer hverandre

mulig du må overbevise meg til å tørre
men jeg er allerede overbevist
om at du er verd det

tett

vi satt der tett
du varmet meg
jeg varmet deg

de andre stakk
vi ble sittende
snakket om ingenting
fylte samtalene med allting

var nære
uten å trø over noen grenser
var bare nære
i hverandres trygghet

det var hverdagsmagi
og jeg ønsket det skulle vare evig

alle eventyr tar slutt en gang
jeg håper vi klarer å skrive et nytt
på nytt og på nytt

det var så usannsynlig
at det skulle bli oss
det er kanskje nettopp derfor
jeg håper vi finner sammen

gul skyld

den ekle følelsen slipper ikke tak
jeg vil kaste opp
få ut den gule følelsen
som gnager i mellomgulvet
fordi jeg vet
at muligheten finnes
for at jeg blir avslørt
for at det er over

jeg blir ikke kvitt følelsen
av at han sa det han sa
fordi han ville imponere meg
og jeg sa ingenting
jeg lot som ingenting
selv da byggverket raste
jeg sa ingenting

jeg sa ingenting
fordi det ante meg
at jeg var grunnen
at han gjorde som han gjorde
for å tekkes meg
og jeg hørte på
uten å ta til motmæle
jeg hørte på
lot ham snakke
nesten uten protest
selv om jeg ikke trodde ham

min manglende protest
gav ham klarsignal

oppvasken ble en intifada
men jeg stod utenfor
enda jeg burde vært i skuddlinjen
enda jeg burde sagt fra
korrigert
og nå
år etterpå
tviler skylden i min
uskyldige
kropp fordi jeg vet at
jeg burde vært avslørt

det er drømmen

det er drømmen som holder meg fast
drømmen som gjør at jeg ikke slipper alt
drømmen om deg
og alt vi kunne vært
det er den drømmen som gjør at jeg ikke drar
langt bort

enda jeg ikke kjenner deg
jeg bare drømmer at jeg gjør det

godt på bunn'

fuglehjertet mitt
de plutselige nervøse rykningene mine
alt dukket opp fra ingenstedts

da du kom inn i bussen

varmen fra låret ditt
mot mitt
to regnvåte mennesker
klamt

blikket ditt
møter ikke mitt
du ser på meg
på skrått, bare på skrått

lyden av stemmen din
den nasale stemmen din
treffer ei nerve i meg

sender meg tilbake til gamle trakter
seiler meg til havner jeg ikke kan legge til
fordi de er sprengt bort
revet ned

og alt som står igjen
er en oppmudra havbunn
langt inni meg et sted

hirtshals og meg

alt er slitt, gammelt

ser ut til å være forlatt

så klorer røttene seg fast

så hardt de klarer

i håp om bedre tider

i håp om nytt liv

i håp om at byen en gang skal bli en endestasjon

et mål i seg selv

ikke bare et sted du drar forbi,

et sted du stopper fordi du må på vei til neste sted

men et sted du slår deg ned

for godt

vi er ganske like, Hirtshals og meg.

det du tok ifra meg

det du tok ifra meg

den vakre vårdagen

kan jeg aldri få igjen

det du tok ifra meg

mens sola skein så vakkert

gav større arr enn du kan se

det du tok ifra meg

i løpet av bare noen minutter

var min trygghet

jeg stoler ikke lenger på fremmede

jeg takler ikke lenger å komme noen for nær

jeg mestrer ikke lenger forsamlinger som den

det du tok ifra meg

var min verdighet

min kropp

det du tok ifra meg

var meg selv

det verste av alt

er at jeg synes synd på deg

bare fordi det er deg

jeg trodde helt enkelt at vi hadde kjent hverandre i årevis

så innså jeg at vi ble kjent med hverandre i går

du bare minner så om en jeg kjente

jeg følte helt enkelt at vi var på god vei til å bli et par

så innså jeg at det mer kom fra ønsket om å elske

enn fra virkeligheten realiteter

jeg tenkte helt enkelt at vi var "meant to be"

så innså jeg at hele min fascinasjon for deg

kom av at du lo av mine vitser

jeg innbilte meg helt enkelt at du kanskje også ville

så innså jeg at det ville du trolig ikke

det var'kke sagt no' mer om det

trygg

det var til deg jeg første gang

blottla meg

sa ting som de var

uten filter

og du responderte

uten at det gjorde vondt

rundt deg føler jeg meg trygg

på en måte jeg ellers aldri føler

i ditt rom er det godt å puste

det hele veier opp for

at jeg ikke klarer å lese deg

at jeg ikke egentlig vet hvor du vil

at jeg ikke egentlig vet hvor jeg har deg

jeg liker tryggheten oss imellom

for jeg liker oss

du. vakre du

du stryker meg lett over håret

klyper kinnet mitt

kysser meg mildt

du holder meg tett inntil deg

klemmer meg de ekstra sekundene

smiler ditt fantastiske smil

du lukter så godt

jeg vil forsvinne i lukten

dykke inn i den. i deg

jeg forlater deg med bankende hjerte

og bak øyelokkene mine ser jeg bare deg

blanke ark

det nye året føles så Prøysensk

blanke ark og fargestifter til

det nye året er en ny sjanse

ikke fordi kalenderen snus

men fordi det gamle måtte avsluttes

fordi det gamle blei avslutta

fordi det som gjorde det gamle til et helvete

nå er gjort opp

og fordi hukommelsen alltid blir svakere i ribbeosen

så jeg tror alltid utgangspunktet er lyserødt

du kan ikke se det på meg

jeg er en tur i kjelleren

har vært der en stund

og jeg veit ikke om jeg

orker

å dra meg selv opp

gjennom nåløyet til verden

stadig nye bevis

stadig nye slag i trynet

stadig mer motgang

viser at jeg har trått feil

at jeg har ikke er til å stole på

ikke kan det jeg tror jeg kan

føkker ting opp

så jeg rømmer

fra verden

fra venner

fra de som en gang trodde på meg

fra de som enda tror på meg

fra de som vet at jeg kan

jeg vil bare bort

vekk

forsvinne

langt langt unna

der hvor ingen kjenner meg

der hvor jeg bare kan glemme

disse bagatellene

som nå plager meg

som jeg nå plager meg selv med.

sterk men svak

tilgi meg

for jeg forstod ikke

ville ikke forstå

at du var svak

enda du fremstod som den sterkeste i verden

(og jeg burde visst bedre,

for jeg er likedan!)

tilgi meg

for at jeg nå er i din verden

ikke fordi jeg vil

men fordi våre verdener er like

tilgi meg

for at jeg ødelegger din dag

bare ved å være til stede

tilgi deg selv

fordi du ikke evner å legge bak deg

fordi du ikke klarer å komme over det

fordi du er langsint men forleder deg selv til å tro det motsatte

jeg tilgir deg

for at du stenger meg ute

for at du viser med hele deg at du ikke vil se meg

for at du sier vi ikke har noe ugjort - men viser med hele deg at det ikke er sant

jeg tilgir deg

og jeg vet at det ikke er meg du ødelegger for

det er deg selv